eik

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

eik m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (tresort) Hardt treslag

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei eik eika eiker eikene (Bokmål/Nynorsk)
en eik eiken eiker eikene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]