mig

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mig n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Flytende avfallstoff som består av vann, salt og stoffer skilt ut av nyrene. Lagres i urinblæra og slippes ut gjennom urinrøret.
    Det var mig i bleia.

Etymologi[rediger]

Av mige.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) mig miget Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettinger[rediger]

Pronomen[rediger]

  1. (foreldet) meg; objektiv og refleksiv form av jeg

Etymologi[rediger]

Av dansk mig.

Dansk[rediger]

Pronomen[rediger]

mig

  1. meg; objektiv og refleksiv form av jeg

Se også[rediger]


Svensk[rediger]

Pronomen[rediger]

mig

  1. meg; objektiv og refleksiv form av jag

Se også[rediger]


Islandsk[rediger]

Pronomen[rediger]

mig

  1. meg; akkusativ av ég

Se også[rediger]