mig
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
mig n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Flytende avfallstoff som består av vann, salt og stoffer skilt ut av nyrene. Lagres i urinblæra og slippes ut gjennom urinrøret.
- Det var mig i bleia.
Etymologi[rediger]
Av mige.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (eit/et) mig | miget | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer[rediger]
Oversettinger[rediger]
urin — se urin
Pronomen[rediger]
Etymologi[rediger]
Av dansk mig.
Dansk[rediger]
Pronomen[rediger]
mig
Se også[rediger]
Svensk[rediger]
Pronomen[rediger]
mig
Se også[rediger]
Islandsk[rediger]
Pronomen[rediger]
mig