tiss

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tiss n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. flytende avfallstoff som består av vann, salt og stoffer skilt ut av nyrene. Lagres i urinblæra og slippes ut gjennom urinrøret; urin, mig.
    Det var tiss i bleia.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) tiss tisset Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettinger[rediger]

Avløserord (Synonym)[rediger]

piss, urin, mig

Språkhistorie[rediger]

Av tisse eller eufemiseing av piss.

Substantiv[rediger]

tiss n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (barnespråk) pikk, penis
    Han har hår på tissen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tiss tissen tissar tissane (Nynorsk)
en tiss tissen tisser tissene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettinger[rediger]

Avløserord (Synonym)[rediger]

penis, pikk, kukk

Språkhistorie[rediger]

Av tisse.