tiss

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tiss n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. flytende avfallstoff som består av vann, salt og stoffer skilt ut av nyrene. Lagres i urinblæra og slippes ut gjennom urinrøret
    Det var tiss i bleia.

Etymologi[rediger]

Av tisse eller eufemiseing av piss.

Synonymer[rediger]

piss, urin, mig

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) tiss tisset Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

tiss m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (barnespråk) penis
    Han har hår på tissen.

Etymologi[rediger]

Av tisse.

Synonymer[rediger]

penis, pikk, kukk

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tiss tissen tissar tissane (nynorsk)
en tiss tissen tisser tissene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]