fyrste

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål: fyrste – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

fyrste m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Statsoverhode for et fyrstedømme
2. (adel) Tittel som historisk ble gitt enkelte adelsmenn i noen land, blant annet Tyskland og Russland.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein fyrste	fyrsten	fyrstar	fyrstane	(nynorsk)
fyrste	fyrsten	fyrster	fyrstene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

statsoverhode

engelsk: prince en(en)

tysk: Fürst de(de) m

Tallord

fyrste (nynorsk)

1. ordenstal til ein

Andre former

• første (bokmål/riksmål/nynorsk)

Forkortelser

• 1., I

Oversettelser

ordenstall til én

bretonsk: kentañ br(br) dansk: første da(da) engelsk: first en(en) finsk: ensimmäinen fi(fi) fransk: premier fr(fr) m, première fr(fr) f italiensk: primo it(it) m, prima it(it) f

kinesisk: 第一 zh(zh) nederlandsk: eerste nl(nl) portugisisk: primeiro pt(pt) m, primeira pt(pt) f russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: primer es(es) m, primera es(es) f svensk: första sv(sv), förste sv(sv) tysk: erste de(de)

Adjektiv

fyrste (nynorsk)

1. Som kommer som nr. én i en rekkefølge.

Andre former

• første (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt fyrst(r).

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubunden				Bunden
Eintal			Fleirtal
Hankjønn	Hokjønn	Inkjekjønn
fyrste	fyrste	fyrste	fyrste	fyrste	(nynorsk)

Se også

• fyrst
• sist, siste

Oversettelser

nr. én i en rekkefølge

engelsk: first en(en) fransk: premier fr(fr)

nederlandsk: eerste nl(nl)