Hopp til innhold

fyrste

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: fyrste – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv[rediger]

fyrste m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Statsoverhode for et fyrstedømme
  2. (adel) Tittel som historisk ble gitt enkelte adelsmenn i noen land, blant annet Tyskland og Russland.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fyrste fyrsten fyrstar fyrstane (nynorsk)
fyrste fyrsten fyrster fyrstene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Tallord[rediger]

fyrste (nynorsk)

  1. ordenstal til ein

Andre former[rediger]

  • første (bokmål/riksmål/nynorsk)

Forkortelser[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

fyrste (nynorsk)

  1. Som kommer som nr. én i en rekkefølge.

Andre former[rediger]

  • første (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi[rediger]

Fra norrønt fyrst(r).

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubunden Bunden
Eintal Fleirtal
Hankjønn Hokjønn Inkjekjønn
fyrste fyrste fyrste fyrste fyrste (nynorsk)


Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]