fyrste

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: fyrste – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv[rediger]

fyrste m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Statsoverhode for et fyrstedømme
  2. (adel) Tittel som historisk ble gitt enkelte adelsmenn i noen land, blant annet Tyskland og Russland.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein fyrste fyrsten fyrstar fyrstane (Nynorsk)
fyrste fyrsten fyrster fyrstene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Tallord[rediger]

fyrste (Nynorsk)

  1. ordenstal til ein

Andre former[rediger]

  • første (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Forkortelser[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

fyrste (Nynorsk)

  1. Som kommer som nr. én i en rekkefølge.

Andre former[rediger]

  • første (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Etymologi[rediger]

Fra norrønt fyrst(r).

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubunden Bunden
Eintal Fleirtal
Hankjønn Hokjønn Inkjekjønn
fyrste fyrste fyrste fyrste fyrste (Nynorsk)


Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]