første

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Tallord[rediger]

første (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Ordenstall til én/ein.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt fyrst(r).

Uttale[rediger]

  • (Fredrikstad) IPA: [²fœʂːʈə]

Andre former[rediger]

Forkortelser[rediger]

  • 1., I (for paver og monarker)

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]


Adjektiv[rediger]

første (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Som kommer som nummer én i en rekkefølge.

Andre former[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

  • de første skal bli de siste, egentlig «slik skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt». Fra Det nye testamentet, Matt. 20.16.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
første første første første første (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]


Dansk[rediger]

Tallord[rediger]

første

  1. første / fyrste