sist

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

sist (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. senest, det som er til slutt i en rekkefølge
    • Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første. 
      – Matt 19,30, Bibelen
  2. forrige, foreløbig senest
    • Etter det hadde de tilbrakt mange kvelder ved kjøkkenbordet sist vinter, og Anna hadde helt glemt håndarbeidet sitt, til morens store misnøye. 
      – Stormens søster, Lucinda Riley
  3. endelig

Grammatikk[rediger]

Ref: Norsk ordbank

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
sist sist sist siste siste (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Faste uttrykk[rediger]

Antonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Adverb[rediger]

sist (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. senest eller bakerst; det som skjer til slutt
  2. nylig, ved seneste anledning
    Takk for sist.

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]


Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

sist

  1. sist

Adverb[rediger]

sist

  1. sist