endelig

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Adverb[edit]

endelig (bokmål/riksmål)

  1. (om tid) Som kommer etter lengre venting.
    De kom endelig frem.

Andre former[edit]

Synonymer[edit]

Oversettelser[edit]

Adjektiv[edit]

endelig (bokmål/riksmål)

  1. Som kommer som siste beslutning, som ikke endres på etter dette.
    Svaret mitt er endelig. Dere kan gå nå.
  2. (matematikk) Som ikke er uendelig, som har bestemte begrensninger.

Grammatikk[edit]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
endelig endelig endelig endelige endelige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
endelig mer endelig mest endelig (bokmål/riksmål)


Antonymer[edit]

Oversettelser[edit]