Hopp til innhold

endelig

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Adverb

[rediger]

endelig (bokmål/riksmål)

  1. (om tid) Som kommer etter lengre venting.
    De kom endelig frem.

Andre former

[rediger]

Synonymer

[rediger]

Oversettelser

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

endelig (bokmål/riksmål)

  1. Som kommer som siste beslutning, som ikke endres på etter dette.
    Svaret mitt er endelig. Dere kan gå nå.
  2. (matematikk) Som ikke er uendelig, som har bestemte begrensninger.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
endelig endelig endelig endelige endelige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
endelig mer endelig mest endelig (bokmål/riksmål)


Antonymer

[rediger]

Oversettelser

[rediger]