men
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Konjunksjon[rediger]
men
- (brukt til å betegne mer eller mindre tydelig motsetning)
- han er liten, men sterk
- (innleder ny tankerekke)
Oversettelser[rediger]
konjunksjon
Substantiv[rediger]
men n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- skade, kroppslyte
Uttale[rediger]
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
men | menet | men | menene | (bokmål/riksmål) |
men | menet | men | mena | (bokmål) |
eit men | menet | men | mena | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Engelsk[rediger]
Substantiv[rediger]
men
- Flertall av man
Karakalpakisk[rediger]
Pronomen[rediger]
men
Krimtatarisk[rediger]
Pronomen[rediger]
men
Turkmensk[rediger]
Pronomen[rediger]
men
Grammatikk[rediger]
nominativ | men |
---|---|
genitiv | meniň |
dativ | maňa |
akkusativ | meni |
lokativ | mende |
ablativ | menden |
Usbekisk[rediger]
Pronomen[rediger]
men
Uttale[rediger]
- IPA: [men]
Grammatikk[rediger]
nominativ | men |
---|---|
genitiv | mening |
dativ | menga |
akkusativ | meni |
lokativ | menda |
ablativ | mendan |