aber

Se også: Aber

Norsk

Substantiv

aber n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. ulempe, uheldig forhold, hake

   Det er et stort aber ved det du gjør nå.

Etymologi

Fra tysk aber, «men»

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
aber	aberet	aber	aberne	(bokmål/riksmål)
aber	aberet	abere	abera	(bokmål)
eit aber	aberet	aber	abera	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

uheldig forhold

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: aber sv(sv) n tysk: Aber de(de) n

Referanser

• «aber» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «aber» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Substantiv

aber

1. ubestemt flertall av abe

---

Tysk

Konjunksjon

aber

1. men