aber

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Aber

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

aber n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ulempe, uheldig forhold, hake
    Det er et stort aber ved det du gjør nå.

Etymologi[rediger]

Fra tysk aber, «men»

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
aber aberet aber aberne (bokmål/riksmål)
aber aberet abere abera (bokmål)
eit aber aberet aber abera (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

aber

  1. ubestemt flertall av abe



Tysk[rediger]

Konjunksjon[rediger]

aber

  1. men