banemann

Norsk

Substantiv

banemann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (litterært, gammeldags) drapsmann

Etymologi

Sammensatt av bane + mann. Fra norrønt banamaðr. Første ledd, jfr. banesår og engelsk «bane»; årsak til død eller skade

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein banemann	banemannen	banemenn	banemennene	(nynorsk)
banemann	banemannen	banemenn	banemennene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

drapsmann

dansk: banemand da(da) c engelsk: murderer en(en) finsk: murhaaja fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: baneman sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «banemann» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «banemann» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).