bane

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv 1[rediger]

bane m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Fastsatt rute (vei, spor) for noe.
  2. Idrettsplass, område for utøvelse av sport.
  3. (fysikk) Den ruten et legeme følger, gitt av fysikkens lover; både om himmellegemers og andre legemers bevegelser.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bane banen baner banene (bokmål/riksmål)
ein bane banen banar banane (nynorsk)
ei bane bana baner banene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

fil

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

bane m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Død, dødsfall, det at en dør.
  2. Det som feller en og forårsaker dødsfallet, gjør at en dør

Etymologi[rediger]

Fra norrønt bani, fra urgermansk *banô; kognat med med gammelhøytysk bano («død») og med islandsk bani («bane», «død»).

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bane banen banar banane (nynorsk)
bane banen baner banene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

bane eller bane seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å brøyte, rydde seg frem
    Jeg bante meg frem i snøføyken.