rute

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rute m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. firkant i et mønster
    Et sjakkbrett har 64 ruter.
    Mange pledd har rutemønster.
  2. en enkelt glassplate i vindu hvis dette er delt av sprosser, vertikale poster eller horisontale losholter - ellers hele glassflaten i vinduet
  3. fastsatt/planlagt vei
    Til jobben sykler jeg alltid den raskeste ruta.
    Pga. veiarbeid kunne ikke bussen følge den vanlige ruta hele veien.
    Hva er den korteste ruta fra Oslo til Bergen?
  4. fastsatt/planlagt tidsplan for kollektivtrafikk, postombæring osv.
    Det virker som om bussen aldri er i rute!

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei rute ruta ruter rutene (Nynorsk)
ei rute ruta ruter rutene (Bokmål)
en rute ruten ruter rutene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]