felt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

felt n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. en avgrenset del av en helhet, et område

Etymologi[rediger]

Fra tysk Feld

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
felt feltet felter feltene (bokmål/riksmål)
felt feltet felt felta (bokmål/riksmål)
eit felt feltet felt felta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

felt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (utellelig) slagmark
  2. i uttrykket i felten' også brukt om noen som driver feltarbeid o.l. for f.eks. arkeologer - selv om dette skjer på et felt

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk velt

Faste uttrykk[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) felt felten Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

felt

  1. bøyningsform av felle

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

felt n

  1. felt (område)

Etymologi[rediger]

Fra tysk Feld

Substantiv 2[rediger]

felt c

  1. felt (slagmark, arbeidsområde)

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk velt

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

felt (flertall: felts)

  1. filt

Verb[rediger]

felt

  1. preteritum og perfektum partisipp av feel