felt

Norsk

Substantiv

felt n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. en avgrenset del av en helhet, et område

Etymologi

Fra tysk Feld

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
felt	feltet	felter	feltene	(bokmål/riksmål)
felt	feltet	felt	felta	(bokmål/riksmål)
eit felt	feltet	felt	felta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Avledede termer

• byggefelt
• fiskefelt
• gangfelt
• magnetfelt
• oljefelt

Oversettelser

avgrenset område

dansk: felt da(da) n

engelsk: field en(en)

Substantiv

felt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (utellelig) slagmark
2. i uttrykket i felten' også brukt om noen som driver feltarbeid o.l. for f.eks. arkeologer - selv om dette skjer på et felt

Etymologi

Fra nedertysk velt

Faste uttrykk

• i felten

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) felt	felten	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

slagmark

dansk: felt da(da) c

engelsk: field en(en)

Verb

felt

1. bøyningsform av felle

Dansk

Substantiv

felt n

1. felt (område)

Etymologi

Fra tysk Feld

Substantiv 2

felt c

1. felt (slagmark, arbeidsområde)

Etymologi

Fra nedertysk velt

Engelsk

Substantiv

felt (flertall: felts)

1. filt

Verb

felt

1. preteritum og perfektum partisipp av feel