slagmark

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

slagmark m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Sted der det har foregått et slag
  2. Sted der det hersker kaos eller uorden

Etymologi[rediger]

slag + mark

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei slagmark slagmarka slagmarker slagmarkene (bokmål/nynorsk)
en slagmark slagmarken slagmarker slagmarkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]