slagmark

Norsk

Substantiv

slagmark m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Sted der det har foregått et slag
2. Sted der det hersker kaos eller uorden

Etymologi

slag + mark

Synonymer

• krigsskueplass

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei slagmark	slagmarka	slagmarker	slagmarkene	(bokmål/nynorsk)
en slagmark	slagmarken	slagmarker	slagmarkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Krigføringsområde

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: battlefield en(en) c, battleground en(en) c finsk: taistelukenttä fi(fi), taistelutanner fi(fi) fransk: champ de bataille fr(fr) m gresk: πεδίο μάχης el(el) (pedío máchis) n islandsk: vígvöllur is(is) m japansk: 戦場 ja(ja) (せんじょう, senjō) italiensk: campo di battaglia it(it) m

russisk: поле боя ru(ru) (póle bója) n, поле битвы ru(ru) (póle bítvy) n, поле брани ru(ru) (póle bráni) n spansk: campo de batalla es(es) m svensk: slagfält sv(sv) n tyrkisk: savaş meydanı tr(tr), savaş alanı tr(tr) tysk: Schlachtfeld de(de) n vietnamesisk: chiến trường vi(vi) (戰場 vi(vi))