mark

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk
Se også: Mark

Norsk[rediger]

Substantiv 1[rediger]

mark m eller f (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Dyrket område, beiteland.
  2. Jordskorpe
  3. Sted der det har foregått et slag
  4. Utmark
    • Høyt over Betlehems marker
      Toner den utover jord
       
      «Høyt over himmelens stjerner», Maria Haukaas Mittet

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei mark marka marker markene (Bokmål/Nynorsk)
en mark marken marker markene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Vanlig meitemark.

Substantiv 2[rediger]

mark m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Virvelløst dyr

Andre former[rediger]

  • makk (Bokmål/Nynorsk)

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein mark marken markar markane (Nynorsk)
en mark marken marker markene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 3[rediger]

mark m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Myntenhet i flere land

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv hokjønn (bokmål), regelrett substantiv hokjønn (nynorsk))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei mark marka marker markene (Nynorsk)
ei mark marka mark markene (Bokmål)
en mark marken mark markene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser[rediger]



Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mark (flertall: marks)

  1. (skolevesen) karakter (britisk engelsk)
  2. kjennetegn
  3. merke (eksempelvis varemerke)
  4. (sport) startlinje

Verb[rediger]

to mark (tredje person entall presens marks, presens partisipp marking, preteritum og perfektum partisipp marked)

  1. merke
    He was marked for life.
  2. legge merke til
    Mark my word!
  3. (sport) markere, dekke opp en spiller

Avledede termer[rediger]