blokkmark

Norsk

Substantiv

Wikipedia

blokkmark m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (geografi) Område dekket av av mye stein, særlig store, skarpkantede steinblokker.

Etymologi

blokk + mark

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei blokkmark	blokkmarka	blokkmarker	blokkmarkene	(bokmål/nynorsk)
en blokkmark	blokkmarken	blokkmarker	blokkmarkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• blokkhav

Se også

• forvitringsblokkmark, breavsetningsblokkmark

Oversettelser

område dekket av stein

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: blockfield en(en), everest en(en), felsenmeer en(en), stone run en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: куру́мы ru(ru) spansk: río de piedra es(es) m svensk: blockterräng sv(sv) tysk: Blockhalde de(de)