stein

Se også: Stein

Norsk

Substantiv

stein m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. fast, hard, mineralsk masse

   Det var mye stein i åkeren.

2. klump eller fragment av samme

   Det sto en stein på grava.

Andre former

• sten (bokmål/riksmål)

Faste uttrykk

• Du skal ikke kaste stein når du sitter i glasshus, å kaste stein i glasshus

Beslektede termer

• steine, stene

Avledede termer

• edelstein
• steinalderen

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein stein	steinen	steinar	steinane	(nynorsk)
en stein	steinen	steiner	steinene	(bokmål/riksmål)
(ein/en) stein	steinen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

fast, hard, mineralsk masse

engelsk: stone en(en), rock en(en) fransk: roche fr(fr) f italiensk: pietra it(it) f, roccia it(it) f nederlandsk: steen nl(nl) portugisisk: pedra pt(pt) f, rocha pt(pt) f

russisk: камень ru(ru) spansk: piedra es(es) f, roca es(es) f svensk: sten sv(sv) tysk: Stein de(de)

klump eller fragment av samme

engelsk: stone en(en) fransk: pierre fr(fr) f italiensk: pietra it(it) f nederlandsk: steen nl(nl)

portugisisk: pedra pt(pt) f spansk: piedra es(es) f svensk: sten sv(sv) tysk: Stein de(de)

Adjektiv

stein (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. sterkt påvirka eller rusa av kjemisk substans

   Gutten var både full og stein.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
stein	stein	steint	steine	steine	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer

• høy

Oversettelser

sterkt påvirka eller rusa av kjemisk substans

engelsk: stoned en(en)

svensk: stenad sv(sv), hög sv(sv)