stein

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Stein

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

stein m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. fast, hard, mineralsk masse
    Det var mye stein i åkeren.
  2. klump eller fragment av samme
    Det sto en stein på grava.

Andre former[rediger]

  • sten (bokmål/riksmål)

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Faste uttrykk[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein stein steinen steinar steinane (nynorsk)
en stein steinen steiner steinene (bokmål/riksmål)
(ein/en) stein steinen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Adjektiv[rediger]

stein (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sterkt påvirka eller rusa av kjemisk substans
    Gutten var både full og stein.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
stein stein steint steine steine (bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]