Hopp til innhold

høy

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

høy (bokmål/riksmål)

  1. langt fra jordens overflate
    Det er en kafé i toppetasjen til høyeste huset i byen.
  2. stor av vekst
    Han var høyest i klassen.
  3. med mye volum
    Naboen min spiller ofte høy musikk.
  4. (musikk) høyt på en toneskala

Andre former

[rediger]
  • høg (bokmål/nynorsk)

Etymologi

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Synonymer

[rediger]

(langt jordens overflate) langt, hevet
(stor av vekst) lang, høyvokst, stor
(høyt på toneskala) lys

Antonym

[rediger]
  • lav (bokmål/riksmål)

(med lite volum) dempet
(lavt på toneskala) mørk, dyp

Grammatikk

[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
høy høy høyt høye høye (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
høy høyere høyest (bokmål/riksmål)


Oversettelser

[rediger]

Substantiv

[rediger]
Commons Wikipedia på bokmål: høy og Wikipedia på nynorsk: høy – leksikonoppføringer

høy n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tørket gress og andre engvekster, brukes til dyrefor

Uttale

[rediger]

[høi]

Etymologi

[rediger]

av norrønt hey, jf. tilsvarende dansk form , av gammeldansk

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
høy høyet høy høyene (bokmål/riksmål)
høy høyet høy høya (bokmål)
eit høy høyet høy høya (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]