høy
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
høy (bokmål/riksmål)
- langt fra jordens overflate
- Det er en kafé i toppetasjen til høyeste huset i byen.
- stor av vekst
- Han var høyest i klassen.
- med mye volum
- Naboen min spiller ofte høy musikk.
- (musikk) høyt på en toneskala
Andre former[rediger]
- høg (bokmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Synonymer[rediger]
(langt jordens overflate) langt, hevet
(stor av vekst) lang, høyvokst, stor
(høyt på toneskala) lys
Antonym[rediger]
- lav (bokmål/riksmål)
(med lite volum) dempet
(lavt på toneskala) mørk, dyp
Grammatikk[rediger]
|
|
Oversettelser[rediger]
langt fra jordens overflate
stor av vekst
med mye volum
høyt på en toneskala
Substantiv[rediger]
![]() |
Wikipedia på bokmål: høy og Wikipedia på nynorsk: høy – leksikonoppføringer |
høy n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Uttale[rediger]
[høi]
Etymologi[rediger]
av norrønt hey, jf. tilsvarende dansk form hø, av gammeldansk hø
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
høy | høyet | høy | høyene | (bokmål/riksmål) |
høy | høyet | høy | høya | (bokmål) |
eit høy | høyet | høy | høya | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
tørket gress
Referanser[rediger]
- «høy» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «høy» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).