fort

Fra Wiktionary
Se også: Fort

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fort n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Et selvstendig festningsverk.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
fort fortet fort fortene (bokmål/riksmål)
fort fortet fort forta (bokmål)
eit fort fortet fort forta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Adverb[rediger]

fort (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. På en rask måte; hurtig, raskt.
  2. Lett eller enkelt.

Oversettelser[rediger]



Fransk[rediger]

Adjektiv[rediger]

fort m (f forte, m flertall forts, f flertall fortes)

  1. sterk

Substantiv[rediger]

fort m (flertall forts)

  1. fort



Tysk[rediger]

Adverb[rediger]

fort

  1. bort(e)
    Ich will fort von hier! – Jeg vil bort herfra!
    Er ist für immer fort. – Han er borte for alltid.
  2. videre
    und so weiter, und so fort – og så videre (i det "uendelige)

Synonymer[rediger]