flott

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

flott (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. fin, stilig, vakker; med gode estetiske egenskaper
    • Keiserens slott var det flotteste i verden, helt og holdent av fint porselen, så kostbart, men så skjørt at det var farlig å røre det, så man måtte passe seg ordentlig. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
  2. super, utmerket, som er helt etter slik man ønsker det
  3. overdådig, uten å spare på penger eller ressurser

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
flott flott flott flotte flotte (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
flott flottere flottest (bokmål/riksmål)
flott flottare flottast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Adverb[rediger]

flott (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bra, på en flott (adjektiv) måte
  2. lukseriøst, på en flott / overdådig måte

Oversettelser[rediger]

Interjeksjon[rediger]

flott (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. uttrykker at man er positiv til noe
    Kommer du likevel? – Flott!

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

flott

  1. flott

Grammatikk[rediger]

Bøyning av flott  Positiv Komparativ Superlativ
Attributivt
Ubestemt
entall
Felleskjønn flott flottare  
Intetkjønn flott
Bestemt
entall
Hankjønn flotte flottaste
Alle flotta
Flertall flotta
  Predikativt
Entall Felleskjønn flott flottare flottast
Intetkjønn flott
Flertall flotta
Kan også gradbøyes med mer og mest.
Adverbsavledning flott

Adverb[rediger]

flott

  1. flott