fin

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

fin (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. pen, med estetiske egenskaper
    Så fin jakke!
  2. god, med tiltalende egenskaper
    Bestemor var et fint menneske.
  3. (om været) klart, behagelig vær å være ute i
    Det er så fint vær, skal vi spise ute?
  4. av høy kvalitet, eksklusiv, over vanlig standard
    Vi gikk på fin restaurant for å feire.
  5. som har høy sosial status, tilhører høyere samfunnslag
    Hun var en fin pike som aldri kranglet eller bannet.
  6. (om personer) som man finner seksuelt tiltrekkende
    Hun er den fineste jenta i klassen.
  7. delikat, tynn; som fanger veldig små nyanser
    Det er et fint skille mellom det vise omsorg og det å blande seg i andre saker.
  8. (om tekstur) delt i veldig små biter, eller bestående av små elementer, som i finmalt, finhakket, finmasket

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
fin fin fint fine fine (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
fin finere finest (Bokmål/Riksmål)
fin finare finast (Nynorsk)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fin (flertall: fins)

  1. finne


Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

Adjektiv[rediger]

fin m (f fine, m flertall fins, f flertall fines, adverb finement)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Adverb[rediger]

fin

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
    Écrire fin

Substantiv[rediger]

fin f (flertall fins)

  1. slutt

Beslektede termer[rediger]

Homonymer[rediger]


Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

fin

  1. fin