ende

Se også: -ende

Norsk

Substantiv

ende m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. slutt, avslutning
2. bak, rumpe

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein ende	enden	endar	endane	(nynorsk)
ende	enden	ender	endene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

slutt

engelsk: end en(en) fransk: fin fr(fr) f italiensk: fine it(it) m

portugisisk: fim pt(pt) m spansk: fin es(es) m tysk: Ende de(de) n, Schluẞ de(de) m

bak

engelsk: behind en(en) fransk: derrière fr(fr) m

tysk: Hintern de(de) m

Verb

ende (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. å slutte, avslutte

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å ende	ender	endte	har endt	end	endende	endes	(bokmål/riksmål)
å ende, enda	endar	enda	har enda	end, ende, enda	endande	endast	(nynorsk)

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: end en(en) esperanto: fini eo(eo) fransk: finir fr(fr)

interlingua: finir ia(ia) tysk: aufhören de(de), enden de(de)