avslutning

Norsk

Substantiv

avslutning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. det å avslutte, gjøre noe ferdig; slutt, ende, konklusjon
2. avslutningsfest

Etymologi

Av avslutte + -ing.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en avslutning	avslutningen	avslutninger	avslutningene	(bokmål/riksmål)
avslutning	avslutninga	avslutninger	avslutningene	(bokmål/riksmål)
ei avslutning	avslutninga	avslutningar	avslutningane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Beslektede termer

• avslutte

Avledede termer

• juleavslutning
• sommeravslutning

Oversettelser

Det å avslutte

engelsk: conclusion en(en), ending en(en) fransk: fin fr(fr) f nederlandsk: afsluiten nl(nl), eindigen nl(nl)

tysk: Abschluss de(de) m

Avslutningsfest

nederlandsk: eindfeest nl(nl) n

tysk: Abschlussfeier de(de) f, Abschlussparty de(de) f