avslutning

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

avslutning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det å avslutte, gjøre noe ferdig; slutt, ende, konklusjon
  2. avslutningsfest

Etymologi[rediger]

Av avslutte + -ing.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en avslutning avslutningen avslutninger avslutningene (bokmål/riksmål)
avslutning avslutninga avslutninger avslutningene (bokmål/riksmål)
ei avslutning avslutninga avslutningar avslutningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Beslektede termer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]