slutte
Utseende
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]slutte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ikke lenger utføre en/et handling/vane/arbeid
- ende på en bestemt måte; ha som resultat
- (sport)
nå til et bestemt sluttresultat
- Kampen sluttet uavgjort.
- si (eller skrive) som avsluttende kommentar eller svar
- «Vi er svært fornøyde med dette oppkjøpet», slutter konsernsjefen i sin kommentar.
- nå frem til en bestemt konklusjon eller overbevisning
- Av dette kan vi slutte at ... .
- stadfeste en overenskomst
- Det forventes at partene slutter fred i løpet av to uker.
Uttale
[rediger]Etymologi
[rediger]Antonymer
[rediger]Beslektede termer
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å slutte, slutta | sluttar | slutta | har slutta | slutt, slutte, slutta | sluttande | sluttast | (nynorsk)
|
å slutte | slutter | slutta | har slutta | slutt | sluttende | sluttes | (bokmål)
|
å slutte | slutter | sluttet | har sluttet | slutt | sluttende | sluttes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
[rediger]ikke lenger gjøre
nå frem til konklusjon
stadfeste overenskomst
|