enden
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]enden (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av ende
Tysk
[rediger]Verb
[rediger]enden
Grammatikk
[rediger]| Bøyninger av enden | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Perfektum partisipp | geendet | Hjelpeverb | haben | ||
| Presens | Preteritum | Konjunktiv I | Konjunktiv II | Imperativ | |
| ich | ende | endete | ende | endete | |
| du | endest | endetest | endest | endetest | ende |
| er, sie, es | endet | endete | ende | endete | |
| wir | enden | endeten | enden | endeten | |
| ihr | endet | endetet | endet | endetet | endet |
| sie, Sie | enden | endeten | enden | endeten | enden Sie |