enden
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
enden (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av ende
Tysk[rediger]
Verb[rediger]
enden
Grammatikk[rediger]
| Bøyninger av enden | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Perfektum partisipp | geendet | Hjelpeverb | haben | ||
| Presens | Preteritum | Konjunktiv I | Konjunktiv II | Imperativ | |
| ich | ende | endete | ende | endete | |
| du | endest | endetest | endest | endetest | ende |
| er, sie, es | endet | endete | ende | endete | |
| wir | enden | endeten | enden | endeten | |
| ihr | endet | endetet | endet | endetet | endet |
| sie, Sie | enden | endeten | enden | endeten | enden Sie |