status
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
status m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- posisjon i et samfunn, et system, eller lignende; hvordan noe stå i forhold til noe annet
- Rapporten tar for seg religionens status i samfunnet.
- noe som respekteres, prestisje
- Det regnes som status å få gode karakterer.
- formell posisjon
- Måløy fikk status som by i 1997.
- nåværende tilstand for noe, hva som gjelder for øyeblikket
- Hva er status for søknadsprosessen?
- (innen sosiale medier) innen enkelte medier, kort tekst som viser andre hvorvidt man er tilgjengelig for øyeblikket eller ikke
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein status | statusen | statusar | statusane | (nynorsk) |
| en status | statusen | statuser | statusene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Engelsk[rediger]
Substantiv[rediger]
status (flertall: statuses)