status

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

status m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. posisjon i et samfunn, et system, eller lignende; hvordan noe stå i forhold til noe annet
    Rapporten tar for seg religionens status i samfunnet.
  2. noe som respekteres, prestisje
    Det regnes som status å få gode karakterer.
  3. formell posisjon
    Måløy fikk status som by i 1997.
  4. nåværende tilstand for noe, hva som gjelder for øyeblikket
    Hva er status for søknadsprosessen?
  5. (innen sosiale medier) innen enkelte medier, kort tekst som viser andre hvorvidt man er tilgjengelig for øyeblikket eller ikke

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein status statusen statusar statusane (Nynorsk)
en status statusen statuser statusene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

status (flertall: statuses)

  1. status