tilstand

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tilstand m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (på et bestemt tidspunkt) : beskaffenhet; forfatning
    Jeg betaler ikke full pris for en vare i en slik tilstand.
    Tilstanden er kritisk for pasienten.
  2. (vanligvis i flertall) : forhold
    Det er helt ville tilstander på stadion.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein tilstand tilstanden tilstandar tilstandane (nynorsk)
en tilstand tilstanden tilstander tilstandene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]