behagelig

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

behagelig (Bokmål/Riksmål)

  1. som gir en følelse av å ha det bra, føle seg komfortabel
    Det var en behagelig opplevelse å møte deg.
    Denne stolen var veldig behagelig å sitte i!
  2. om gemytt: vennlig, tiltalende
    Hun har et behagelig vesen

Etymologi[rediger]

Av behage + -lig.

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
behagelig behagelig behagelig behagelige behagelige (Bokmål/Riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
behagelig behageligere behageligst (Bokmål/Riksmål)


Oversettelser[rediger]