Hopp til innhold

behagelig

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

behagelig (bokmål/riksmål)

  1. som gir en følelse av å ha det bra, føle seg komfortabel
    Det var en behagelig opplevelse å møte deg.
    Denne stolen var veldig behagelig å sitte i!
  2. om gemytt: vennlig, tiltalende
    Hun har et behagelig vesen

Etymologi

[rediger]

Av behage + -lig.

Uttale

[rediger]
Lydfil (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Andre former

[rediger]

Grammatikk

[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
behagelig behagelig behagelig behagelige behagelige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
behagelig behageligere behageligst (bokmål/riksmål)


Oversettelser

[rediger]