pen

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

pen (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. noko som har ein tiltalande utsjånad.
    Ho var pen.
    Vi hadde det peneste huset.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
pen pen pent pene pene (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
pen penere penest (bokmål/riksmål)
pen penare penast (nynorsk)


Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]



Afrikaans[rediger]

Substantiv[rediger]

pen (flertall: penne)

  1. penn (skriveredskap)

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pen (flertall: pens)

  1. penn

Nederlandsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pen m og f (flertall pennen; diminutiv pennetje; diminutiv flertall pennetjes)

  1. penn (skriveredskap)

Uttale[rediger]