penn
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
penn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- instrument til å skrive med som inneholder blekk
- minnebrikke med USB-kobling, minnepenn, brukes til å overføre informasjon mellom datamaskiner med
Etymologi[rediger]
Fra norrønt penni, av latin penna («fjær»).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein penn | pennen | pennar | pennane | (nynorsk) |
en penn | pennen | penner | pennene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Avledede termer[rediger]
- Sammensetninger
Oversettelser[rediger]
Skriveredskap, inneholder blekk
minnepenn — se minnepenn