penn

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

penn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. instrument til å skrive med som inneholder blekk
  2. minnebrikke med USB-kobling, minnepenn, brukes til å overføre informasjon mellom datamaskiner med

Etymologi[rediger]

Fra norrønt penni, av latin penna («fjær»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein penn pennen pennar pennane (nynorsk)
en penn pennen penner pennene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Sammensetninger

Oversettelser[rediger]