blekk

Wikipedia på bokmål/riksmål: blekk – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Tre blekkhus fylt med blekk, og en gammeldags blekkpenn.

Substantiv

blekk n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (utellelig) Flytende væske som brukes til å skrive, tegne, eller trykke med, har oftest sort eller mørk farge.
2. (utellelig) Flytende væske av melanin og slim som finnes i de fleste blekkspruter.

Etymologi

Fra gammelengelsk blæc («sort»)

Avledede termer

• blekkhus
• blekkpatron
• blekksprut

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) blekk	blekket	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
blekk	blekket	blekker	blekka	(bokmål/riksmål)
blekk	blekket	blekker	blekkene	(bokmål/riksmål)
eit blekk	blekket	blekk	blekka	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

flytende væske til å skrive eller trykke med

arabisk: حبر ar(ar) (ḥibr), مداد ar(ar) (midad) m dansk: blæk da(da) n engelsk: ink en(en) c finsk: muste fi(fi) fransk: encre fr(fr) f gresk: μελάνη el(el) (meláni) f, μελάνι el(el) (meláni) n

italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: bläck sv(sv) n tysk: Tinte de(de) f

blekkspruters våpen

dansk: blæk da(da) n engelsk: ink en(en) c finsk: muste fi(fi) fransk: encre fr(fr) f gresk: μελάνι el(el) (meláni) n

italiensk: inchiostro it(it) m russisk: чернила ru(ru) (černìla) n (flertall) spansk: tinta es(es) f svensk: bläck sv(sv) n tysk: Tinte de(de) f