vakker

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

vakker (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som har skjønnhetsegenskaper, har fine trekk, er pen(t).
    • “Herregud, så vakkert det er” sa han, men så måtte han passe sakene sine og glemte fuglen. Men neste natt, da han kom dit ut igjen, sa han med det samme: “Herregud, så vakkert det er”. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Etymologi[rediger]

Fra tysk, egentlig fra våken.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
vakker vakker vakkert vakre vakre (bokmål/riksmål/nynorsk)

Faste uttrykk[rediger]

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]