vakker

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

vakker (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Som har skjønnhetsegenskaper, har fine trekk, er pen(t).
  2. I uttrykk, en vakker dag, en (vanlig) dag litt unna i tid.

Etymologi[rediger]

Fra tysk, egentlig fra våken.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
vakker vakker vakkert vakre vakre (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]