fint

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adverb[rediger]

fint (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Som utføres på en god eller fin måte, eller med et fint resultat.
    Hun sang veldig fint.
  2. Som utføres delikat, med presisjon, med hensyn til detaljer.
    Jakken var heklet så fint at man nesten ikke kunne se tråden.

Faste uttrykk[rediger]

Synonymer[rediger]

Adjektiv[rediger]

fint (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Ubestemt form intetkjønn av fin

Interjeksjon[rediger]

fint (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Brukes for å uttrykke at noe er greit.
    – Jeg gjør det etter lunch. – Ok, fint!

Synonymer[rediger]

Verb[rediger]

fint (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Imperativ av finte.