fint

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Adverb[rediger]

fint (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Som utføres på en god eller fin måte, eller med et fint resultat.
    Hun sang veldig fint.
  2. Som utføres delikat, med presisjon, med hensyn til detaljer.
    Jakken var heklet så fint at man nesten ikke kunne se tråden.

Faste uttrykk[rediger]

Synonymer[rediger]

Adjektiv[rediger]

fint (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. bøyningsform av fin

Interjeksjon[rediger]

fint (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Brukes for å uttrykke at noe er greit.
    – Jeg gjør det etter lunch. – Ok, fint!

Synonymer[rediger]

Verb[rediger]

fint (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. bøyningsform av finte