selvstendig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

selvstendig (bokmål/riksmål)

  1. Som handler, tenker og bestemmer selv, uten å trenge innspill eller hjelp fra andre; fri, uavhengig.
  2. Som står av seg selv.


Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
selvstendig selvstendig selvstendig selvstendige selvstendige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
selvstendig selvstendigere selvstendigest (bokmål/riksmål)

eller

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
selvstendig mer selvstendig mest selvstendig (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]