selvstendig

Norsk

Adjektiv

selvstendig (bokmål/riksmål)

1. Som handler, tenker og bestemmer selv, uten å trenge innspill eller hjelp fra andre; fri, uavhengig.
2. Som står av seg selv.

Andre former

• sjølstendig (bokmål)
• sjølvstendig (nynorsk)

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
selvstendig	selvstendig	selvstendig	selvstendige	selvstendige	(bokmål/riksmål)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
selvstendig	selvstendigere	selvstendigest	(bokmål/riksmål)

eller

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
selvstendig	mer selvstendig	mest selvstendig	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

Oversettelser

dansk: selvstændig da(da) engelsk: independent en(en)

fransk: dépendant fr(fr) svensk: självständig sv(sv) tysk: abhängig de(de)