sjølstendig
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
sjølstendig (bokmål)
- Som handler, tenker og bestemmer selv, uten å trenge innspill eller hjelp fra andre; fri, uavhengig.
- Som står av seg selv.
Andre former[rediger]
- selvstendig (bokmål/riksmål)
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| sjølstendig | sjølstendig | sjølstendig | sjølstendige | sjølstendige | (bokmål/riksmål) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| sjølstendig | sjølstendigere | sjølstendigest | (bokmål/riksmål) |