Hopp til innhold

stå

Fra Wiktionary
Se også: sta

Norsk

[rediger]

Verb

[rediger]

stå (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Om kroppen, befinne seg i oppreist stilling.
  2. Om ting, befinne seg et sted, oppå noe.
    Glasset står på hylla der borte.
  3. Om tekst, være skrevet.
    Det står her at du er femten år.

stå seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (fortsatt) være gyldig, riktig, sant, holde mål ell.l.
  2. (om vanskeligheter, prøvelser ell.l) klare seg, holde stand

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å stå står stod har stått stå stående stås (bokmål/riksmål)
å stå står sto har stått stå stående stås (bokmål/riksmål)
å stå står stod har stått stå ståande ståast (nynorsk)

Uttale

[rediger]
Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Avledede termer

[rediger]
Sammensetninger

Faste uttrykk

[rediger]

Se også

[rediger]

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]

Substantiv

[rediger]

stå m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (kortform av) ståpikk; ereksjon