stå

Se også: sta

Norsk

Verb

stå (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Om kroppen, befinne seg i oppreist stilling.
2. Om ting, befinne seg et sted, oppå noe.

   Glasset står på hylla der borte.

3. Om tekst, være skrevet.

   Det står her at du er femten år.

stå seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (fortsatt) være gyldig, riktig, sant, holde mål ell.l.
2. (om vanskeligheter, prøvelser ell.l) klare seg, holde stand

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å stå	står	stod	har stått	stå	stående	stås	(bokmål/riksmål)
å stå	står	sto	har stått	stå	stående	stås	(bokmål/riksmål)
å stå	står	stod	har stått	stå	ståande	ståast	(nynorsk)

Uttale

Lyd (Dialekt: Oslo)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Avledede termer

• stående

Sammensetninger

• utstå
• slå sammen, sammenslått

Faste uttrykk

• stå fast
• stå for
• stå inne for
• stå i (noe)

Se også

• reise (seg)

Oversettelser

Om kroppen, befinne seg i oppreist stilling

afrikaans: staan af(af) dansk: stå da(da) engelsk: stand en(en)

fransk: être debout fr(fr) nederlandsk: staan nl(nl) svensk: stå sv(sv) tysk: stehen de(de)

Referanser

• «stå» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «stå» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Substantiv

stå m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (kortform av) ståpikk; ereksjon