sann

Fra Wiktionary
Se også: sånn

alle i norge vil ungå hann

Adjektiv[rediger]

sann (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som er overensstemmende med virkeligheten eller fakta
  2. slik det egentlig er, virkelig
    • Krigen viste sitt sanne ansikt der ute i ildblomsten på Eckernförde fjord. Et øyeblikk så det ut som om alle på stranden var døde. Overalt lå det mennesker. Ikke én stod oppreist. 
      – Vi, de druknede, Carsten Jensen

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
sann sann sant sanne sanne (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
sann sannere sannest (bokmål/riksmål)
sann sannare sannast (nynorsk)

Faste uttrykk[rediger]

Antonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]