sannhet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
sannhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være sann.
- Resultatet av å være sann; utsagn som stemmer med de faktiske forhold.
- Han var ikke alltid så nøye med å holde seg til sannheten.
Andre former[rediger]
- sanning (bokmål/nynorsk)
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en sannhet | sannheten | sannheter | sannhetene | (bokmål/riksmål) |
sannhet | sannheta | sannheter | sannhetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
egenskap
i overensstemmelse med virkeligheten