sannhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

sannhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være sann.
  2. Resultatet av å være sann; utsagn som stemmer med de faktiske forhold.
    Han var ikke alltid så nøye med å holde seg til sannheten.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en sannhet sannheten sannheter sannhetene (bokmål)
sannhet sannheta sannheter sannhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]