sta

Se også: stå

Norsk

Adjektiv

sta (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. som (i overdreven grad) holder fast ved egne meninger selv om andre er uenige

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett) Ubestemt Bestemt Entall Flertall Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn sta sta sta stae stae (bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett) Positiv Komparativ Superlativ sta staere staest (bokmål/riksmål) sta staare staast (nynorsk)

Samsvarsbøying (regelrett) Ubestemt Bestemt Entall Flertall Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn sta sta sta sta sta (bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett) Positiv Komparativ Superlativ sta staere staest (bokmål/riksmål) sta staare staast (nynorsk)

Synonymer

• egensindig
• hardnakka

Oversettelser

stri, egensindig

dansk: stædig da(da) engelsk: stubborn en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: borné fr(fr) m, têtu fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: envis sv(sv) tysk: stur de(de), dickköpfig de(de)

Referanser

• «sta» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «sta» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Slovensk

Verb

sta

1. bøyningsform av biti