reise

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

reise m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. forflytning fra ett sted til et annet - særlig når det gjelder lengre strekninger
  2. narkotikarus

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei reise reisa reiser reisene (bokmål/nynorsk)
reise reisen reiser reisene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

reise (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (intransitivt) Forflytte seg fra ett sted til et annet - særlig når det gjelder lengre strekninger
    Vi reiser til Thailand i ferien.

reise seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. endre posisjon fra (helt eller delvis) horisontalt til (helt eller delvis) vertikalt
    Han reiste seg fra stolen.
    Hun reiste seg fra sengen.

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk reisen («reise»)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å reise, reisa reiser reiste har reist reis, reise, reisa reisande reisast (nynorsk)
å reise reiser reiste har reist reis reisende reises (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb 2[rediger]

reise (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (transitivt) oppføre, stille opp
    Bygningen ble reist i 19xx.
    Statuen ble reist til minne om NN.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt reisa, kausativ av rísa

Grammatikk[rediger]

Som over.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]