transitiv
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
transitiv (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (grammatikk) om et verb som trenger ett eller flere objekt.
- Jeg overhørte samtalen. «Overhører» er her et transitivt verb: det kan ikke stå uten objekt.
- Jeg sover. «Sover» er her et intransitivt verb; det kan ikke ta noe objekt.
Etymologi[rediger]
Fra latin transitivus < transitus < trans («over») + itus < eō («jeg går»).
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
transitiv | transitiv | transitivt | transitive | transitive | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Antonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
i grammatikk: om et verb som tar objekt
|
|