intransitiv

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

intransitiv (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (grammatikk) om verb: som ikke tar objekt

Etymologi[rediger]

Fra latin in- («ikke », «u-») + transitivus < transitus < trans («over») + itus <  («jeg går»).

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
intransitiv intransitiv intransitivt intransitive intransitive (bokmål/riksmål/nynorsk)

Antonym[rediger]

Oversettelser[rediger]