minne

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

minne n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. objekt som er knyttet til en hendelse man husker.
  2. hukommelse
  3. (ofte i sammensetninger) det å minnes noe eller noen, f.eks. fra historiske hendelser

Etymologi[rediger]

Fra norrønt minni.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
minne minnet minner minnene (bokmål/riksmål)
minne minnet minner minna (bokmål)
eit minne minnet minne minna (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

minne (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å gjøre slik at man husker eller tenker på noe (igjen)
    Kan du minne meg på at vi må kjøpe gave i dag?

Etymologi[rediger]

Fra norrønt minna.

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


minner minnet, minte har mint minn minnende minnes (bokmål/riksmål)
minna har minnet, minna (bokmål)
å minne minner minte har mint minn, minne minnande minnast (nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]



Finsk[rediger]

Adverb[rediger]

minne

  1. til hvor, hvortil