måte
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
måte m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- En metode å gjøre noe på.
- Jeg tror fly er den beste måten å reise til Italia på.
- Passende mengde eller grad; måtehold.
- Forhold eller henseende.
- I så måte må jeg si du ikke er det spøtt bedre.
- Som viser til én side av en sak, særlig brukt i muntlig språk, men også skriftlig.
- På en måte kan man jo si at det var vi som vant.
- På en måte lengter jeg tilbake til sykehuset; der var det i alle fall ikke så mye å gjøre.
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein måte | måten | måtar | måtane | (nynorsk) |
måte | måten | måter | måtene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
Metode å gjøre ting på