Hopp til innhold

forhold

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

forhold n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Status eller kvalitet for noe, omstendighet
    Værforholdene var elendige.
  2. Sammenheng mellom noe, kvantiativt forhold
    Forholdet mellom saft og vann er 1 til 4.
    Forholdet mellom produksjon og etterspørsel.
  3. Hvordan det er mellom to parter i en sak, særlig mellom mennesker, følelsesmessig eller ved romantiske eller seksuelle forbindelser
    Jeg har et dårlig forhold til familien.
    De fikk et forhold til hverandre.
  4. i forhold til – sammenlignet med

Uttale

[rediger]
Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
forhold forholdet forhold forholdene (bokmål/riksmål)
forhold forholdet forhold forholda (bokmål)
eit forhold forholdet forhold forholda (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

[rediger]

Oversettelser

[rediger]