enkelt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv 1[rediger]

Se også: enkel

enkelt (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som det bare finnes én av (i et overskuelig område eller tidsrom)
    en enkelt svale
    Han tar som regel en enkelt whisky på kvelden.
  2. noen
    enkelte musikere
  3. tilfellene/individene i en gruppe sett hver for seg
    den enkelte skatteyter
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
enkelt enkelt enkelt enkelte enkelte (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Adjektiv 2[rediger]

  1. intetkjønn av enkel