enkel

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

enkel (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Som ikke er vanskelig, som ikke krever noe større tidsrom eller anstrengelse for å gjennomføre.
    Det var en enkel test.
  2. Som det kun finnes én av, til motsetning av f.eks. dobbel.
    Jeg orker bare en enkel cheeseburger.
    Han bestilte en enkel whiskey.
  3. Vanlig, ikke spesiell
  4. Fordringsløs, beskjeden
    en enkel tilværelse

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
enkel enkel enkelt enkle enkle (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
enken enken enke enkne enkne (Nynorsk)


Gradbøying (uregelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
enkel enklere enklest (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)


Gradbøying (uregelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
enkel enklare enklast (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Synonymer[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]


Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

enkel

  1. enkel