enkel
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
enkel (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som ikke er vanskelig, som ikke krever noe større tidsrom eller anstrengelse for å gjennomføre.
- Det var en enkel test.
- Som det kun finnes én av, til motsetning av f.eks. dobbel.
- Jeg orker bare en enkel cheeseburger.
- Han bestilte en enkel whiskey.
- Vanlig, ikke spesiell
- Fordringsløs, beskjeden
- en enkel tilværelse
Etymologi[rediger]
Fra nedertysk
Grammatikk[rediger]
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
enkel | enkel | enkelt | enkle | enkle | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (uregelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
enkel | enklere | enklest | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (uregelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
enkel | enklare | enklast | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Synonymer[rediger]
Se også[rediger]
Oversettelser[rediger]
Som ikke er vanskelig
Som det kun finnes én av
Vanlig, ikke spesiell
Fordringsløs, beskjeden
Svensk[rediger]
Adjektiv[rediger]
enkel