vanskelig

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

vanskelig (Bokmål/Riksmål)

  1. som skaper vansker, ikke lett, problemfylt, komplisert
  2. umedgjørlig, som ikke er lett å omgås

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Av vanske + -lig. Sideform i nynorsk frem til 2012.

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
vanskelig vanskelig vanskelig vanskelige vanskelige (Bokmål/Riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
vanskelig vanskeligere vanskeligst (Bokmål/Riksmål)


Oversettelser[rediger]