forta

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forta seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. svekkes, forsvinne
  2. anstrenge seg
    Se også: Google forta (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Synonymer[rediger]

(forsvinne) gi seg, gå over, gå tilbake

Etymologi[rediger]

for + ta

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å forta fortar fortok har fortatt forta fortakende fortas (bokmål/riksmål)
å forta fortek fortok har forteke forta fortakande (nynorsk)
å forta fortar fortok har fortatt forta fortakande (nynorsk)
å fortake fortek fortok har forteke fortak, fortake fortakande fortakast (nynorsk)
å fortaka  , fortaka (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

forta (bokmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av forte
  2. bøyningsform av forte

Substantiv[rediger]

forta (bokmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av fort (festningsverk)



Esperanto[rediger]

Adjektiv[rediger]

forta

  1. sterk