Hopp til innhold

forta

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

forta seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. svekkes, forsvinne
  2. anstrenge seg

Synonymer

[rediger]

(forsvinne) gi seg, gå over, gå tilbake

Etymologi

[rediger]

for + ta

Uttale

[rediger]
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å forta fortar fortok har fortatt forta fortakende fortas (bokmål/riksmål)
å forta fortek fortok har forteke forta fortakande (nynorsk)
å forta fortar fortok har fortatt forta fortakande (nynorsk)
å fortake fortek fortok har forteke fortak, fortake fortakande fortakast (nynorsk)
å fortaka  , fortaka (nynorsk)

Oversettelser

[rediger]

Verb

[rediger]

forta (bokmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av forte
  2. bøyningsform av forte

Substantiv

[rediger]

forta (bokmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av fort (festningsverk)

Referanser

[rediger]



Esperanto

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

forta

  1. sterk