ta

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også:

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

ta (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å leggja noko under eigen kontroll, tileigna seg
    Eg tok ein pinne.
    Jeg tar styringa.
    Eg tok ordet.
    Han tok hatten sin og gjekk.
    Dei har tatt landet frå oss.
  2. Å legge sine fingre eller sin hånd (på)

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Frå norrønt taka.

Synonym[rediger]

(tilegne seg) overta, gripe, bemektige seg, stjele
(legge hender på) berøre, legge sine klamme hender på

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Faste uttrykk[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å ta tar tok har tatt ta (bokmål/riksmål)
å ta tek tok har teke  , ta ta (nynorsk)
å ta tar tok har tatt  , ta ta (nynorsk)
å take tek tok har teke  , take tak (nynorsk)
å taka  , taka (nynorsk)

Omsetjingar[rediger]




Flerspråklig[rediger]

Forkortelse[rediger]

ta

  1. Den offisielle ISO 639-1-språkkoden for tamilsk.

Synonymer[rediger]

  • tam (ISO 639-2, ISO 639-3)



Fransk[rediger]

Uttale[rediger]

Pronomen[rediger]

ta f

  1. eiendomspronomen, andre person entall, hunnkjønn: di

Homonymer[rediger]



Svensk[rediger]

Verb[rediger]

ta

  1. ta